Tønsberg domkirke

Tønsberg Domkirke er en langkirke bygget i tegl. Byggeår: 1858.
Restaurert i 1939.

Besøksadresse: Storgt. 52, 3122 Tønsberg
Kart

 

 

 

 

Historikk:
I middelalderen var det 7 kirker og 2 klostre i Tønsberg. Tønsberg kirke er bygget på ruinene av S. Laurentiekirken. Kirken ble tegnet av statskonduktør Grosch og innviet i desember 1858. I 1939 ble kirken restaurert under ledelse av arkitekt Arnstein Arneberg. Da Tunsberg bispedømme ble opprettet i 1948 fikk kirken navnet Tønsberg Domkirke.
Her følger en kort beskrivelse av enkelte detaljer i kirkens eksteriør og interiør:

Domkirkens inngangsdører er laget av kobber og bærer innskrifter fra Det gamle og Det nye testamentet. På den ene døren står ordene Hellig, hellig hellig er Herren, mens vi på den andre kan lese: Kom Jesus Kristus i hu.

I tårnet henger tre klokker. Den eldste er fra 1530 og har tilhørt Mariakirken. Den nest eldste er fra 1685 og har tilhørt St. Laurentiekirken. Den største og nyeste klokken ble gitt som gave fra Tønsberg Sparebank da kirken ble restaurert i 1939.

Inne i kirken finner vi inventar fra byens tidligere kirker. Både altertavlen, prekestolen og kirkeskipet kommer opprinnelig fra Mariakirken. Prekestolen fra 1621 er skåret ut av anonyme, lokale treskjærere og har en rik kunstnerisk utforming.

 

 

 

Det er en rekke glassmalerier i kirken, alle er utført av kunstneren Per Vigeland. Maleriene i koret har motiver fra åpenbaringsboken og samler sitt budskap om den seirende Kristus. Glassmaleriene i kirkens skip fremstiller på nordre langside personer fra den gamle pakt. På sørsiden finner vi personer fra den nye pakt og fra kirkehistorien.Døpefonten er laget av billedhugger Christopher Borch. Den er hugget i marmor med vinranker og duen som symbol på det liv som skapes i dåpen.

 

Døpefonten har en spesiell historie knyttet til seg: Den kjente danske prest og salmedikter N.F.S Grundvig feiret sin 70-årsdag i 1853 mens han var prest i Vartov. For å ære ham på dagen var det tatt kontakt med skulptøren Christian Borch. Oppdraget var å utforme en døpefont til Vartov kirke i anledning Grundvigs jubileum. Svend Foyn i Tønsberg likte denne døpefonten så godt at han ba Borch om å lage helt lik døpefont. Denne ga han til kirken under innvielsen i 1858. Derfor finnes det to slike døpefonter i verden, - og en av dem er her iTønsberg Domkirke.

 

 

 

 

 

 

 

 

Solvangkirken

Besøksadresse: Wergelandsvei 7, 3117 Tønsberg
Kart

Solvangkirken arbeidskirke og ble bygget i 1969. Kirken er tegnet av Arkitekt Elisabeth Fidjestøl. I 2004 ble kirkerommet fornyet.

 

Historikk:
I mars 2009 ble Solvangkirkens 40-års-jubileum feiret.Kirken har blitt bygget ut og modernisert flere ganger i disse 40 årene.
Kirkerommet slik det ser ut i dag illustrerer en vandring som starter ved døpefonten og fortsetter fram mot alteret. Mellom døpefonten og alteret finner en nattverdbordet, lesepulten, knefall og stoler for brudepar under vigsler og kisten ved begravelse. De ulike elementene flyttes fram ved behov. i gulvet er det nedfelt steiner i en akse mellom døpefonten og alteret. Menigheten sitter i en halvsirkel om handlingsaksen.
Les mer:
Solvangkirken 40 år!
En arbeidskirke på Solvang blir til.

 

 

Sem kirke

Besøksadresse: Jarlsberggt 4, 3125 Tønsberg
Kart

Sem kirke er en steinkirke oppført i første halvdel av 1100-tallet.

Historikk:
Prekestolen i tre er fra 1592. Over korbuen er det en Kristusfigur fra 1300 tallet, kirken har også middelalderskulpturer i tre fra tidlig på 1500-tallet.

Det opprinnelige navnet på er Særheimr, navnet var knyttet til gården som i dag heter Jarlsberg. Opprinnelig  var Særheimr en kongsgård, sannsynligvis allerede i fylkeskongens tid. Senere bodde rikskongene her når de besøkte Vestfold.
Allerede på 1000-tallet bel Sem kirke nevnt som fylkeskirke, så det har nokk stått en trekirke er før dagens steinkirke bled reist. Kirken ble utvidet i 1690 og i 1770. Omkring 1680 fikk kirken en lysekrone, gitt av Griffenfelds forvalter, Hans Erik Trischler. I 1956 ble en altertavle fra Christian IV´s tid rekonstruert.

I historiebøkene fremheves ofte kirkens nære forbindelser til noske middelalderkonger. Det kan ha vært under en messe i Sem kirke at Rørek forsøkte å ta livet av Olav den Hellige. Sem kirke blir også nevnt i forbindelse med at Harald Gille gikk på glødende plogjern for å bevise at han var bror av Sigurd Jorsalfar. Baglerkongen Erling Steinvegg bar glødende jernplater i Sem kirke for å bevise sin kongsrett.

Eik kirke

Adresse: Jutulveien 17, 3122 Tønsberg
Kart

Eik kirke er en arbeidskirke fra 1988 bygget i mur. Kirken er tegnet av arkitekt Harald Hille.

 

Historikk:
Da Eik kirke ble bygget i 1988 hadde kirkebygget vært planlagt i lang tid. Allerede på midten av 1960-tallet begynte Nordre Slagen menighetsråd å arbeide med tanken om å bygge en kirke på Eik. I 1978 ble det lagt fram en detaljert plan over hva kirken på Eik skulle brukes til. De viktigste punktene  var; Den norske kirkes virksomhet, Organiserte menighetsaktiviteter og  ”En kirke for alle”. Selv om Sem formannskap var representert i plankomiteen tok det ennå 10 år før kirken ble bygget. Myndighetene prioriterte samfunnshus og idrettshall på Eik

Slagen kirke

Besøksadresse: Klokkeråsen, 3114 Tønsberg (For GPS: Velleveien 79 er Klokkeråsen skoe som ligger ved siden av kirken
Veibeskrivelse (pdf)

100-års jubileet for kirken med de "to tårn" ble feiret i 2001, men stedet der kirken står har vært brukt som kirkested allerede i tidlig middelalder.

Historikk:
Slagen kirkes 100 års jubileum ble feiret i 2001. Dagens kirke er altså litt over 100 år gammel, men stedet der kirken står har vært brukt som kirkested allerede i tidlig middelalder.
Gravhaugene på nordsiden av kirkegården vitner om at stedet kan ha vært et hellig sted også før kristendommen kom til landet.
Slagen kirkes flyttelegende:
Det er knyttet en flyttelegende til kirken, dette er ikke uvanlig for kirker fra tidlig middelalder. Flyttelegendene forteller om maktkamp mellom storbønder om hvor kirkebygget skulle lokaliseres. I tilegg til å være et gudshus var kirken også et makt- og statussymbol i bygdesamfunnet. Mye tyder på at det var Bø og Basberg som må ha vært de mest sentrale storgårdene i Slagendalen i gammel tid. Slagen kirkes flyttelegende tyder på at det var mellom disse to gårdene at maktkampen om den først kirkens plassering stod. Sagnet forteller at det opprinnelig var på Ilebrekke kirken skulle bygges. Der var det kjørt fram en stor mengde stein, slik at byggingen kunne starte når som helst. En morgen var hele steinhaugen borte. Det viste seg at den på en alle annen ufatterlig måte hadde blitt flyttet ned i dalen til Bøhaugen (stedet der dagens kirke står) i løpet av natten, og der ble kirken så bygget. Siden viste det seg at noen av steinene hadde blitt liggende igjen på den gamle kirketomten på Ilebrekke. Folk kalte dem for ”Fristeinene”.

Gamle Slagen kirke:Gamle Slagen kirke var en enkel gråsteinskirke fra tidlig middelalder. Kirken hadde mange likhetstrekk med Sem kirke i og med at de begge var steinkirker bygget i samme tidsepoke. Gamle Slagen kirke ble i 1823 beskrevet som ” en meget gammel og brøstfeldig muurbygning som truer med fald og kan ej mere bære taarn”. Kirken gjennomgikk en omfattende hovedreparasjon i 1857. Da ble blant annet korbuen utvidet, vinduene forandret og steingulvet ble byttet ut med tregulv. Tårnet, som ble bygget på kirken i 1830, trengte også reparasjon. Søndag 11. September 1898 brant gamle Slagen kirke ned til grunnen.Dagens kirke: Etter brannen ble dagens kirke bygget på samme sted. Kirken ble tegnet av arkitekt B. Berle. Det er en langkirke av murstein med to store tårn mot vest. Kirken, som har ca 450 sitteplasser, ble innviet 29. mars 1901. Det kostet ca 60.000 kr å bygge kirken, i tillegg samlet menigheten inn 1500 kr til innvendig utsmykning. Inne i kirken var det brystpanel med pussede vegger over. Taket var et tredelt hvelvet og mørkbeiset treloft med malte dekorasjoner over hvert vindu. Orgelet ble levert av Olsen og Jørgensen i Christiania, klokkene kom fra O. Olsen, Nauen. I 1956 ble kirken restaurert. Det ble gjort store endringer både utvendig og innvendig. Året 1956 må betegnes som et tidsskille i Slagen kirkes historie. Arkitekten Arnstein Arneberg tegnet de bygningsmessige endringene og maleren Henrik Sørensen var kunstnerisk konsulent innvendig. Forandringene var så store at det har blitt sagt at ”det praktisk talt ble bygget en ny kirke inne i den gamle”. Veggene var tidligere tynne og dårlig isolert, det ble derfor murt opp en ny vegg på innsiden, dermed ble veggen betydelig tykkere og vinduene fikk vindusnisjer. Vinduene ble byttet, taket endret og orgelet ble skjøvet tilbake på galleriet. Det ble bygget på et våpenhus ved inngangen. Både alterbord, aterring, døpefont og prekestol ble anskaffet. Nye kirkebenker og dører av teak ble også kjøpt inn. Følgende kunstnere ble benyttet i utsmykningen av kirken; Kunstmaler Øijord, Drammen, dekorasjonsmaler Anders Andersen, Oslo, billedskjærer Wangstein og Busterud, Hedrum.

30. september 1956 ble kirken høytidlig gjenåpnet og ”ny-innviet”.
Kilde: ”Slagen kirke 100 år”, hefte utgitt til kirkens 100 års-jubileum i 2001.

Husøy kirke    

Besøksadresse: Kirkegata, 3132 Husøysund
Kart

Husøy kirke er tegnet av arkitekt Eikran og oppført i 1933. Det er en langkirke bygget i sten.

 

Historikk:
Inntil midten av 1800 tallet tilhørte Husøy Laurentiuskirken i Tønsberg, men ble ved kongelig resolusjon av 28.mai 1850 overført til Slagen sogn.  Kirkeveien ble lang for de som bodde på Husøy. Ungdommene som stod til konfirmasjon måtte reise hjemmefra kl 07.00 om morgenen for å rekke undervisning . De rodde selv fra Husøy til Aldershvile på Husvik, herfra måtte de gå til fots over Teigen, Råel, Presterød, Sandåsen, Røren og Basberg til Slagen kirke. Senere  ble det vanlig med konfirmasjon i Vallø kirke og konfirmantundervisning  på Husvik bedehus., Huøsyfolket benyttet da også Vallø kirke til barnedåp, bryllup og begravelser. Slev om veien nå var kortere, måtte husøysundet fortsatt forseres for å komme til kirken. I 1817 kom husøyfolket sammen for å legge planer om kirkegård og gravkapell. I 1925 ble kirkegården innviet.  Deretter startet arbeidet med å samle inn penger til bygging av kirke. I 1933 ble grunnsteinen lagt ned og et halvt år senere ble kirken innviet. Husøy kirke er en langkirke  bygget i stein og tegnet av arkitekt Eikran. Da kirken var bygget, ble Husøy ved kongelig resolusjon også tildelt åtte gudstjenester i året. Husøy kirke ble overført til Søndre Slagen prestegjeld da det ble opprettet i slutten av 1971.

 
Glasmaleri: Korset omkring lammet og seiersfanen

Vallø kirke

Besøksadresse: Vallø , 3150 Tolvsrød
Kart
 

Vallø kirke er en langkirke bygget i tre i 1782. Altertavle, prekestol og døpefont er fra byggeår.

 

Historikk:
På midten av 1700-tallet vokste saltverket på Vallø fram som industristed. Veien fra Vallø til Slagen kirke var lang, og da innbyggertallet på Vallø økte kom også ønsket om en kirke i nærheten.  I 1777 ble det bestemt at det skulle bygges en kirke. Saltverket betalte for oppførelsen av kirken, 4000 riksdaler. Grunnsteinen ble lagt 17. juli 1781. 4. Desember 1782 ble kirken innviet av biskop Schmidt. Vallø kirke er en langkirke i louis-seirze-tidens stil. Kirken er lite forandret opp gjennom årene, fortsatt er altertavle, døpefont og prekestol fra byggeår.
Vallø kirke fikk i 1932 sitt eget gravkapell. Gravkapellet ble sterkt skadet under et meningsløst bombeangrep 25. April 1945, ca to uker før krigens slutt. Mer enn 50 mennesker døde under bombingen, og det er reist en minnestein utenfor hovedkirken med navneliste over de omkomne. Fram til 1982 var kirken privat eid, først av saltverket, siden av Esso.  Vallø kirke ble overført til Søndre Slagen prestegjeld det det ble opprettet i slutten av 1971.

Søndre Slagen kirke

Besøksadresse: Astreavein 11, 3113 Tønsberg
Veibesrkivelse (pdf)
Kart

Søndre Slagen kirke ble bygget i 1972 i tegl, betong og tre etter tegninger av arkitektene Arnstein Arneberg og Olav Platou.

 

Alterteppe: Fra tornekrone til seierskrone
35 kvm. teppe av Elstr Marie Jacobsen.

Vallø kapell

Besøksadresse: Valløveien 210, 3150 Tolvsrød
Kart

 

 

  

 

Sorggrupper
Sorggrupper arrangeres felles i Domprostiet.  For tiden finnes det 4 ulike grupper. Samtalegruppe for barn og unge i sorg, for dem som har mistet livsledsager, for dem som har mistet barn, og ved samlivsbrudd. Det vinnes egne grupper i Vestfold for ettelatte ved selvmord.

Les mer om samtalegrupper for barn og unge.

Last ned brosjyrer:
Samtalegrupper for barn og unge i sorg
Utdrag fra brosjyre om sorggrupper
 

Lørdagskafé i Teie kirke
Lørdagskafeen i i Teie kirke er et møtested for mennesker med utviklingshemming, for deres venner, familie og andre.

Lørdager i Teie kirke kl 11.30 - 13.00
Program: Musikk, allsang, solosang, servering og avslutning i kirkerommet med sang, bønn og andakt.

Datoer våren 2012:
•    21.jan
•    4.febr
•    18.febr
•    3.mars
•    17.mars
•    31.mars
•    14.april
•    28.april


Lørdagskafeen er et fellestiltak for alle i vårt nærmiljø som har nedsatt funksjonsdyktighet på en eller annen måte – og for deres medarbeidere, deres familier og for andre.
Kafeen er et felles diakonalt tiltak for de tre menighetene på Nøtterøy og for de fire i Tønsberg. Tiltaket har vært i drift i over 15 år.
En virksomhet som har vært i kontinuerlig drift takket være en rekke ildsjeler og et styre som rigger stoler og bord, ordner med utstyr og med alt som skal til for servering og hygge i menighetssalen i Teie kirke.
Lørdagskafeen har sin egen aktivitør, Åse Fuglestrand, som har vært knyttet til virksomheten i mange år. Videre stiller noen av kantorene på Nøtterøy opp og bidrar til det musikalske. Prester , diakoner og kateketer i Domprostiet står for den liturgiske avslutningen inne i selve kirkerommet.
Tiltaket finansieres ved støtte fra kommune, fellesråd og egne inntekter.
Lørdagskafeen har eget styre med medlemmer fra flere av menighetene – og leder for styret er: Randi Askim, Torød, mob 41670704.
Vær med å gjøre kafeen kjent i nærmiljøet og vær velkommen !